maria celine

Kjære deg!

Nye tider krever forandringer. Mitt farvel til blogspirit tvinger seg fram, jeg er for produktiv for dem, dessverre!? Adresseforandringen er enkel mariaceline er fortsatt nøkkelordet. Det er stadig vemodig å forlate en blogg, men invitasjonen er åpen og gjelder dere alle:
Følg meg gjerne til wordpressverden.
Farewell, godbye, auf wiedersehn, adieu.

Yours truly, mariaceline

mariaceline.wordpress.com

Texas er en stat. Texas er et ord som beskriver dagene mine. Texas er gøy og utfordrende og en tanke forvirrende.

Idag har reist hjemmefra tidlig. Jeg skulle hjem, og på veien passerte jeg hjemme. Æg e forvirra!

PS: Bonuspoeng til den som gir meg originalsitatet tittelen er inspirert av...

Helgas høydepunkt for alle og enhver, jeg gir deg Jan Egil Reime:

Leir ferdig, og leir digg. Leir var egentlig hyttetur :) Nå er det siste sjanse til å hente krefter som skal vare helt til påske... Jeg skal sulle og dille og komme i orden i leiligheten. Og helt sikkert treffe mennesker jeg er glad i. Herlig!
Er du i Oslo så si ifra :) Godt nyttår!

Nå skal jeg fortelle deg det minst interessante jeg vet om.

I exfac skal jeg tilegne meg kunnskap om 42 mannfolk som har ment noe mer eller mindre viktig i løpet sitt liv.

Er jeg heldig, sa du!? Ja lykke til med eksamen til deg og!

Alphajuleavslutning til glede og besvær :)

Jeg har fått besøk. Har igrunnen hatt det en stund nå. Novemberuhyret kaller jeg det, og når det først har satt seg fast er det vanskelig å riste av seg igjen. Det klorer seg til meg med nebb og klør. Uhyret er grått og stort, og gir kun dårlige assosiasjoner. Jeg merker det mest på morrakvisten. Det er akkurat som om Novemberuhyret holder meg igjen i senga, og fyller hodet mitt med alskens gode og mindre gode argumenter for å sove litt til, en ørliten blund, legge hendene sammen og hvile en stund. Jeg går stadig oftere på limpinnen. Forsøker jeg å dusje det av meg, nytter det ikke. Forsøker jeg å hoppe det av meg, sitter det stadig like frekt og rekker tunge til meg. Jeg spiser vitaminer og gleder meg selv med frukt, drikker te og strikker. Men Uhyret er her og Uhyret blir her.
Det aller verste er at det trekker munnvikene mine nedover. Latteren gjemmer seg langt nede i magesekken, og øyelokkene føles tunge. Speilet er heller en uvenn blitt, og huden føles tørr og ekkel.
Hva skjer hvis jeg tar inn årene? Hva skjer hvis jeg gir meg?

Kom hvit snø og kald luft, kom eksamensfri og juletid. Jeg lengter!

Oppskriften på en god kveld følger:

• Et stk ren, pen og ikke minst koselig stue
• Tre stk søte små jenter
• 
• En heidundrende bra finale, med en verdig vinner. Se ill.
• Nytt garn og nye muligheter
• Pizza Grandiosa
• Smash
• Et stille hus
• Peter Jöback på høytalerne
• Klementiner uten steiner!

Forresten, tar du av de hvite, tynne tinga på klementinene?

Til alle dere der ute som ikke fikk postkort fra Glasgow, det var visst ingen denne gang, beklager!

Heisann!
Vi storkoser oss i o' store utland. Det regner en del, men det er julelys og mange fine utstillinger i vinduene. Digg! Ellers blir det mye julegaveshopping, og trasking gatelangs. Vi kjenner det både i legger og shoppekondis!
Fra Skottland kommer vi til å huske: dobbeldyna på hotellet, den koselige turen til Starbucks, frokosten på hotellet som er mer middag enn frokost for oss, casinokortspillinga, filmene vi så på kveldene, de gøye butikkene, alle julelysa, den dårlige (?) humoren og den forvirrende venstrekjøringa.
En førjulstur som denne gjør vi gjerne til tradisjon! Blir du med neste år?

Lots of love
Inga og Mary