maria celine

Kjære deg!

Nye tider krever forandringer. Mitt farvel til blogspirit tvinger seg fram, jeg er for produktiv for dem, dessverre!? Adresseforandringen er enkel mariaceline er fortsatt nøkkelordet. Det er stadig vemodig å forlate en blogg, men invitasjonen er åpen og gjelder dere alle:
Følg meg gjerne til wordpressverden.
Farewell, godbye, auf wiedersehn, adieu.

Yours truly, mariaceline

mariaceline.wordpress.com

Texas er en stat. Texas er et ord som beskriver dagene mine. Texas er gøy og utfordrende og en tanke forvirrende.

Idag har reist hjemmefra tidlig. Jeg skulle hjem, og på veien passerte jeg hjemme. Æg e forvirra!

PS: Bonuspoeng til den som gir meg originalsitatet tittelen er inspirert av...

Helgas høydepunkt for alle og enhver, jeg gir deg Jan Egil Reime:

Leir ferdig, og leir digg. Leir var egentlig hyttetur :) Nå er det siste sjanse til å hente krefter som skal vare helt til påske... Jeg skal sulle og dille og komme i orden i leiligheten. Og helt sikkert treffe mennesker jeg er glad i. Herlig!
Er du i Oslo så si ifra :) Godt nyttår!

Heldige meg fikk nyte dagen i går. Oppmerksomhet verdsettes, og jeg fikk sole meg i glansen. Frokost, sang og pakker på senga. Middagsønsker oppfylt, besteforeldre- og tante-/onkel-besøk og kalas på kvelden. Krona var på plass, og vi kosa oss masse. Jeg feira ikke helt alene, for Per Ambjørn er 23 år i dag. Hurra! Dermed ble det høytidelig kroneoverekkelse ved midnatt, og jeg kunne se tilbake på en flott dag!

Tusen hjertelig takk for alle meldinger, telefoner, kommentarer og gaver. Dere vet hva jeg liker - og jeg elsker dere for det!!

Fare for at du får alle mine siste dagers tanker på en gang her. Det er noe med slutten av desember, jeg begynner å tenke bakover. Henter fram gledene og sorgene og funderer over hvordan året har vært. La deg underholde, eller kjede av Marias lille kavalkade.
Den 27. desember 2005 opplevde jeg min beste bursdag noensinne. Den har gått inn i historien som en særdeles minneverdig dag, preget av gaver som passet meg, og passelig overdose oppmerksomhet fra nære og kjære. Det nye året innledet vi med å synge Navnet Jesus ut over de dype skoger i Evje, før vi koste oss videre med jentesnakk og kortspill.

Januar brakte med seg et kaldt og strømløst, dog snørikt døgn på Borgen. Vi sleit ut batteriene på x antall datamaskiner da vi ville se alle seks episodene med Stolthet og Fordom. Jeg utvidet horisonten min og entret blogspiritverden, samtidig som herr hypokonder ble en naturlig del av hverdagen. Måneden gikk over i februar og jeg måtte etter litt bukke under for viruset. Det ble to uker hjemme med OL og nostalgiboks. En aldri så liten skitur klarte lungene også sånn nogenlunde å overleve.

I mars opplevde jeg at tunga pirka borti min første visdomstann, jeg fikk være med på en spennende konferanse og takket ja til å bli på Borgen et år til. Og dermed våknet reisenissen i meg. I april ble det familiepåskeferie med den store lommeboka i Paris, tett fulgt av skoletur på rektors regning til Praha og Berlin. Prinsessa og jeg startet vår lille turnè med fine bilen, og Oslo lå for våre føtter flere helger i mai måned. Deretter fulgte en helgetur, med selveste FMH, til Holmavatn og et vakkert Rogaland.

Sommeren skulle vise seg å bli den mest innholdsrike i manns (ihvertfall Marias) minne. For eksempel rakk jeg å avtale en reise til Home & Aways hjemland med ei jente jeg ikke kjenner. Etter en to ukers, til tider skremmende, sommerjobb som vaskekjerring i juni startet gleden. Sommertreff står høyt på lista over minner fra sommeren. Jeg fikk bli kjent med fantastiske ledere og opplevde noe jeg aldri vil glemme; Da vi skulle ta inn kollekten på det siste kveldsmøtet ble det brått kø ved utgangsdøra. De måtte jo hente penger på rommet. Jeg tror på fremtida etter dette!

I juli fulgte Skjærgårds, GF, Tromsøtur og UL som perler på ei snor. Sekken min fikk reise både med bil, fly, buss og tog og lommeboka ble stadig mer slunken. Sommeren var på hell, men Prinsessa og jeg ble lokalkjent i Vest-Sverige før virkeligheten og pliktene atter engang kalte. August, med alle forandringer den bringer, ropte på oppmerksomheten min. Virkeligheten slår deg i magen, enten du er forberedt eller ikke, og oppstarten ble en tanke trøblete. En av månedens højdare var at mine lesere tok meg på ordet og la igjen hyggelige kommentarer.

I september måtte jeg, som del av staben, i ilden på underholdningskvelden. Som programleder for lokale auditions på Idol fikk jeg oppleve mine 15 minutter med ”fame”, og i tillegg kjenne på hvor koselig det faktisk er å ha en stor mage å hvile handa på. Det ble avklart hvor jeg skal bo etter jul, og alle hjerter gledet seg. I oktober tenkte jeg på mye rart, og kjøpte meg ei flott brun veske som jeg har blitt veldig glad i. Visionplanleggingen gikk på høygir og bloggen inspirerte opptil flere til å dele sine krav. Jeg sleit meg gjennom en prøveeksamen i exfac, og stod. Og et par Osloturer førte til to hyggelige søndagsturer i Nordmarka. November er for meg, først og fremst, Vision. Vision. Vision. Uten konkurranse årets absolutte høydepunkt. Og dagene etter denne helga ble mørke og triste og regntunge, både ute og inne. Heldigvis var lyspunktet innen rekkevidde, og aldri langt unna, for bare et par dager etter satte selveste Inga og jeg kursen mot kilt og sekkepiper. Det ble tidenes julegavehandletur – og et lyspunkt. Hurra!

I den etterlengta desember satt jeg større pris på julelys og julemusikk enn jeg kan huske å ha gjort på mange år. Jeg fikk pynte to pepperkakehus, lese til nok en eksamen, se en haug med julefilmer, strikke sokker på sokker på sokker og ikke minst se mange gledelige håndballkamper. Jeg fikk glede meg over mye, bli kjent med lille kusine og motta to utfordringer som gjorde at jeg måtte gå i tenkeboksen. Det ble ja til det ene og nei til det andre, et valg jeg tror vi kan si oss fornøyd med. Årets julaften fikk meg til å innse at jeg fortsatt kan være 12 år i hodet, når tradisjoner brytes, og forventninger, jeg ikke visste jeg hadde engang, ikke oppfylles. Fascinerende og litt skremmende.

Nå nærmer det seg slutten på min tid som ”Maria – 20 år”, og jeg kan se tilbake på året med glede og takknemlighet. Jeg er blitt rikt velsignet med en spennende jobb og studie, mennesker som gjør sitt for at jeg skal trives og vokse som kristen, gode venner som utfordrer og styrker meg, en stor og hjertevarm familie og ikke minst utfordringer som jeg elsker og lærer mye av! Det er Gud som all ære skal ha!
Nå gleder jeg meg til en vår i Oslo, jeg har lengta til Oslo i høst, og til et år med nye hendelser i alle varianter. Det er spennende å leve, både på de gode og de dårlige dagene.

PS: Jeg kjenner bare så vidt to visdomstenner enda. Er det rart? ;)

Är det en vanlig dag? Nej det är JESU födelsedag!
Hurra hurra hurra!!

Tenk at hele verden feirer bursdag idag.

Gledelig jul fra mariaceline.blogspirit.com til deg!

Om ikke det ble snø til jul, så ble det ihvertfall kulde og hvitt rim både her og der. Jeg er fornøyd! Har hatt fire fine dager i Stockholm, blitt kjent med min nye kusine. Et herlig vesen, som nesten bare smilte hele tiden :)

Her hjemme går det i 100, i går kjørte jeg flyttelass til Oslo, og fikk gjort unna siste rest av julegavene. Idag har vi bakt småkaker i to varianter og kjøpt juletre. Dessuten fikk jeg sett en svært forvirrende episode Home and Away. Hvorfor har Dani gjort det slutt med Sott, kan noen hjelpe meg? Marit? Irene? ;) Jeg har gått glipp av mye nå forstår jeg...

På programmet for kvelden står taco og jentetreff på hytta til Anette. Gledelig. Og jeg vil gå med kjole - det er jo juleferie! :)

Hurra! Det snör i Stockholm!!